vurr

Etter en kort bloggpause er jeg tilbake. Er dog ikke i mitt fantastiske Roma lenger, men Oslo er også fint. For å ikke få treningsverk og støle muskler, så tror jeg at jeg softer litt sånn i starten. Men jeg er tilbake.

Midt oppi hele denne bloggcomeback´en så har jeg starta på swingkurs. Eh eh eyyy! Hvor kult ække det? Jeg har kapret meg en dansepartner og første time var idag. På grunn av et aldri så lite narkoleptisk anfall, så var jeg alt for sent ute. Når jeg tenker over det nå, så var det egentlig helt greit. Vi rakk det akkurat, selv om det gikk ut over mine overfølsomme svettekjertler og ikke eksisterende kondis. Jeg var ufresh. Ikke like fin som de andre swingjentene. Og noen av swingguttene hadde skjorte. Og lakksko. Jeg var hun nye. Hun nye som attpåtil var en boms.

Men å danse swing er innmari ålreit. Det er sosialt. Gøy. En fin greie. Og alle er omtrent på samme alder som deg selv - vi går altså gruppa for studenter. Så det er ikke meg og 50 +. Vi koste oss idag. Vi faller ut av takten. Jeg tråkker ham på tærne. Han svinger meg rundt litt for fort. Jeg dulter borti det andre paret. Men så fniser man og prøver på nytt.

Det vanskeligste er at jeg glemmer at jeg er jenta. Jeg skal egentlig bare svinges litt på. Jeg synes faktisk at det er flaut når jeg glemmer det, og det ikke er min partner jeg danser med - nei, for man bytter litt på nemlig. Det ansiktsuttrykket var likt hos alle gutta jeg danset med, eller skal jeg si, førte rundt på dansegulvet som om kjønnene plutselig hadde blitt bytta på.

Men nå sitter jeg her med gnagsår på stortåa og føler meg ganske fornøyd. Nå er jeg student. Med pubquizer, swingkurs og forelesninger i hverdagen. Oh la la!

 

Som når Mina ringer og forteller at hun er på vei med en veske med mat til meg: "siden jeg vet du har lite cæsh for tiden". Man begynner nesten å grine. 

HURRA! 

På onsdag er det duket for eksamen i Ex.Fac. I mellomtiden så leser vi. Det hender at vi finner på litt bøll også.

- Rive parmesan. For å dra ekstra nytte av treningen, så bruker du gjerne den bittelille skalken av osten, som gjerne indikerer at du må gå til innkjøp av en ny. Saftig trening for overarmen der du prøver å manøvrere osten og fingrene, slik at du slipper å ha sliced fingers over pastaen din.

 

Gjør rede for Kants svar på spørsmålet «Hva er opplysning?» - og drøft

Kants ideal om det autonome mennesket med utgangspunkt i Kierkegaards

eksistensfilosofi.

 

 

Veeel. Jeg ble nesten påkjørt av en bil idag. Vær så snill, ikke sett kaffen i vrangstrupen nå, for jeg ble ikke påkjørt. Det var bare ikke så veldig langt ifra. Litt drama, men hey. I´m fine. Jeg tror jeg lider av "nå-har-jeg-vært-her-en-stund-og-begynner-å-ta-ting-litt-for-laidback-og-glemmer-at-dette-er-en-farlig-by-for-fotgjengere" syndromet. Lekse lært og en hestekur mot syndromet er nå påbegynt. 

Etter forelesningen idag, så var vi en ivrig gjeng på 10 stykker som spilte fotball. På med fancypants, joggesko og sports bh. Man kan ihvertfall prøve å se sporty ut, selv om man ikke er det. Det var ihvertfall jentenes felles mantra. Jeg scorte et mål, falt tre ganger og peste generelt hele tiden. Men det målet kan jeg leve lenge på, merker jeg. La meg også nevne at jeg hadde et helt sykt fotballøyeblikk når jeg sto i mål. Ballen kom i full fart (jeg i stor forvirring over å befinne meg i mål som keeper) vrir kroppen på en helt umennskelig måte og hopper til. Floff, sa det, og ballen var reddet. Det ble jubel og ståhei fra medspillerne. Det kan jeg også leve lenge på. HA!